Den nylige debatten rundt de etiske og regulerende aspektene ved genetikk har ofte oversett de sosiale og kulturelle perspektivene som er avgjørende for en dypere forståelse av emnets kompleksitet. Debatter om regulering og etikk vil ha stort utbytte av å inkludere denne 'tredje dimensjonen' av kultur, som i stor grad former rammene og grensene for hvorvidt vitenskapelige, etiske og juridiske diskusjoner kan finne sted. For å adressere denne mangelen, samler denne boken bidrag som utforsker de gjensidige forholdene mellom genetikk, markeder, samfunn og identiteter i genetikk og genomikk. Den drar nytte av den nylige tverrfaglige debatten om hvordan sosio-kulturelle faktorer påvirker forståelsene av 'genetikk 2.0' og viser hvordan individuelle og kollektive identiteter utfordres eller styrkes av de kulturelle betydningene og praksisene knyttet til genetikk. Denne boken vil bli en standardreferanse for alle som søker å forstå kontroversene og endringene innen feltet.
