Boken utforsker gentrifiseringsparadokset i Helsinki, Finland, hvor boligsosiale politikker fungerer effektivt under spesifikke forhold for å motvirke de mest alvorlige konsekvensene av boliggentrifisering. Samtidig har andre former for gentrifisering økt betydelig de siste årene, og lokal byplanlegging har fått større tyngde i arbeidet med å omforme bylandskapet for næringsliv og turisme. Hvert kapittel tar for seg ulike aspekter av gentrifisering ved hjelp av en rekke metoder: effekten av sosiale velferdspolitikker i kampen mot boliggentrifisering, betydningen av detaljhandelsgentrifisering og symbolske endringer, samt hvordan medier og statlig støttede turistkampanjer bidrar til gentrifisering. Boken diskuterer også fremveksten av begrepene livlighet og bærekraft som drivkrefter for byfornyelse, i tillegg til planleggingsprinsipper som deltakelse i møte med gentrifisering. Leseren vil oppdage et statsapparat som opprettholder en delikat balanse i boligmarkedet, men også en lokal planleggingsordning som er mer 'generalisert'.
