Etter utgivelsen av 'On the Origin of Species' i 1859, ble teologer konfrontert med utfordringen om Guds skapelse gjennom evolusjon. Plutselig fremsto smerte, lidelse, tidlig død og utryddelse som verktøy i skapelsen, og ikke lenger bare som konsekvenser av menneskets synd. Til tross for denne paradigmeskiftet har spørsmålet om ikke-menneskelig lidelse blitt stort sett oversett i teologiske diskusjoner, der det menneskelige lidelsene i det tyvende århundre har overskygget debatten. Denne boken tar tak i denne ubalansen ved å tilby en grundig akademisk behandling av spørsmålene som omhandler Gud og lidelsen hos ikke-menneskelige dyr. Gjennom en kombinasjon av teologiske, filosofiske og bibelske perspektiver undersøker boken forholdet mellom Gud og skaperverket innen kristen teologi. Den avdekker den utbredte teologiske oppfatningen som knytter vold og lidelse i dyreriket til menneskehetens fall, og gjennom en utforskning av kjærlighetens natur bekrefter den at det finnes flere grunner til å revurdere disse tankene.
