I den relasjonelle litteraturen har emnet omkring avslutning - avslutningen av en analyse - fått lite oppmerksomhet. Tradisjonelle freudianske eller ego-psykologiske kriterier er ikke alltid tilstrekkelige for å vurdere beredskapen for å avslutte terapi i det som er en medskapt, intersubjektiv analytisk relasjon. "Good Enough Endings" søker å tette dette gapet ved å samle bidrag fra samtidsrelasjonelle tenkere, samtidig som det forholder seg til ideer fra andre psykoanalytiske perspektiver. Boken drøfter viktige temaer som: - Kan det eksistere et relasjonelt kriterium eller paradigme for avslutning, og hva ville det i så fall inkludere? - Hvordan påvirker behandlingsmålene til både analytikeren og pasienten beslutningen om å avslutte? - Hvordan påvirker nyeste utviklinger innen tilknytningsteori og forskning forberedelsene til å avslutte analysen? - Hva skjer med pasienten etter avslutningen, og hvordan vurderer vi behovet for oppfølging? Boken integrerer ulike elementer og gir innsikt i en kompleks prosess som sjelden har blitt tilstrekkelig belyst.
