Denne boken undersøker spørsmålet om døden i lys av Heideggers paradigmatisk diskusjon i 'Being and Time'. Selv om Heideggers egen behandling bevisst unngår teologiske perspektiver, argumenterer George Pattison for at disse perspektivene ikke bare avdekker problematiske elementer i Heideggers tilnærming, men også peker på større menneskelige eller antropologiske spørsmål. Pattison viser hvor og hvordan Heidegger og teologien skiller lag, men også hvordan Heidegger kan utfordre teologien til å revurdere et av dens egne fundamentale spørsmål: menneskers forhold til egen død og meningen med døden i deres religiøse liv.
