Heraclides fra Pontus, en tenker med røtter fra Svartehavets kyster, var en prominent skikkelse i den filosofiske tradisjonen. Han studerte under Aristoteles ved Platons akademi, der han etter hvert oppnådde anerkjennelse som en betrodd medlem. Under Platons tredje reise til Sicilia fungerte Heraclides som leder av akademiet, og han var en potensiell kandidat til ledervervet etter Speusippus' død. Hans intellektuelle nysgjerrighet strakte seg over flere disipliner; han skrev om planetenes bevegelser og universets grunnleggende materie. Med en materialistisk forståelse av sjelen, betraktet han den som udødelig og underlagt reinkarnasjon. Heraclides utforsket begrepet glede og, i likhet med Aristoteles, analyserte han de homeriske diktene. I tillegg engasjerte han seg i spørsmål knyttet til religion, musikk og medisinske emner. Selv om ingen av Heraclides' verker har overlevd i sin helhet, ble hans dialoger meget beundret i antikken og ofte brukt som kilde for visdomsord. Dette volumet presenterer en ny utgave av kildene til Heraclides' liv og tanker, med tekst av Eckart Schutrumpf og oversettelser utført av Peter Stork, Jan van Ophuijsen og Susan Prince.
