I dagens samfunn blir døden omdefinert globalt som en del av vårt kulturarv, fylt med materielle spor og immaterielle uttrykk. Arven etter døden er både personlig og kollektiv, nasjonal så vel som internasjonal. Den er både folkelig og offisiell, godkjent så vel som alternativ. Denne boken samler over tjue internasjonale forskere som undersøker dødsarven fra ulike perspektiver: romlig, politisk, religiøst, økonomisk, kulturelt, estetisk og emosjonelt. Gjennom etnologisk informerte casestudier, belyses forskjellige holdninger og faser av døden, sammen med deres forbindelse til kulturarv, noe som gir innsikt i både generelle mønstre og lokale samt nasjonale variasjoner. Ved å analysere materielle uttrykk og sosiale praksiser knyttet til sorg, sørgning og minne, viser denne boken ikke bare hva døden betyr i moderne samfunn, men også hvordan individer, grupper og nasjoner forholder seg til den.
