Boken "Histories of Performance Documentation" utforsker hvordan museer har tilnærmet seg performanceverk siden 1960-tallet, og tar for seg de unike utfordringene knyttet til å dokumentere levende arrangementer. Denne samlingen dekker et bredt spekter av emner, fra hybrid og interaktive kunstformer til spill og virtual- og mixed reality-performance. Med en grundig analyse undersøker forfatterne den økende rollen som performative elementer spiller i museenes utstillinger. Gabriella Giannachi og Jonah Westerman har samlet intervjuer og essays fra ledende kuratorer, konservatorer, kunstnere og forskere tilknyttet anerkjente institusjoner som MoMA, Tate, SFMOMA og Whitney. Boken belyser et variert spekter av tverrfaglige praksiser som har hatt innflytelse på feltet performance-dokumentasjon. Kapitlene bygger på moderne tilnærminger til performance-analyse, som utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at fokus kun skal være på det live arrangementet, og at dokumentasjon ikke bare bør sees som en retrospektiv prosess. Disse ideene bidrar til å etablere et radikalt nytt rammeverk for å forstå forholdet mellom performance og dens dokumentasjon.
