Denne boken undersøker ulike innfallsvinkler til hvordan filosofihistorien har blitt skrevet fra 1800 til 1950, samt hvilke institusjonelle, kulturelle, politiske, filosofiske og ikke-filosofiske faktorer som har påvirket og veiledet denne prosessen. Siden filosofihistoriens begynnelse som disiplin har skrivemåtene variert, avhengig av forfatter, geografisk beliggenhet og tidsperiode. Det finnes en rekke forskjeller knyttet til de institusjonelle rammene, kulturelle kontekstene og de filosofiske, så vel som ikke-filosofiske, betingelsene som har formet disse verkene. Gjennom hver fase av disiplinens utvikling har filosofien aktivt benyttet seg av filosofihistorien for egne formål – ved å tilpasse, transformere, avvise, omfavne og omskrive den underveis. Bokens kapitler analyserer hvilke metoder historikere har brukt i sitt arbeid, de epistemologiske grunnlagene som støtter disse metodene, samt de filosofiske eller ikke-filosofiske målene som har vært i fokus. Dette verket vil være en uvurderlig ressurs for akademikere.
