I "History After Lacan" utfordrer Teresa Brennan den utbredte oppfatningen om at Jacques Lacan var en ahistorisk poststrukturalist. Hun tar utgangspunkt i denne kontroversielle premissen for å fortelle historien om en sosial psykosetilstand. Brennan begynner med å fokusere på Lacans oversette teori om historie, som hevder at vi lever i en tid preget av psykotiske trekk, en epoke som startet på 1600-tallet og når sitt klimaks i vår tid. Ved å utvide og utdype Lacans teorier, utvikler hun en generell teori om modernitet. I motsetning til postmoderne antakelser argumenterer hun for at en generell historisk forklaring er avgjørende. For å forstå de fremtredende forholdene i moderniteten – som etnosentrisme, kjønnsrelasjoner og økologisk katastrofe – er en forståelse av historiske dynamikker essensiell.
