I det japanske språket refererer ordet 'ie' både til husets materielle egenskaper og familierelasjoner innad i disse. Den tradisjonelle familien og familiehuset, ofte fremstilt i idealiserte former som sentrale elementer i japansk kultur og samfunn, har i løpet av de siste årene vært gjenstand for betydelige endringer. Denne boken gir en omfattende behandling av ulike aspekter ved familieliv og boligforhold, og utforsker hvordan hjem, husholdningsmønstre og slektskap relasjoner tilpasser seg samtidens sosiale, økonomiske og urbane transformasjoner. Den ser nøyere på omfanget av endringer i tradisjonelle mønstre knyttet til både hus og husholdninger. Boken setter søkelys på overgangen fra det hegemoniske etterkrigsbildet av standard familieliv, videre til den kjernefamilien som i dag er mer sammensatt og mangfoldig, der japanske hjem i større grad kan inkludere ugifte personer, barnløse par, skilte individer, ugifte voksne barn og eldre slektninger som bor alene eller på sykehjem. Den diskuterer hvordan disse nye mønstrene både forsterker og utfordrer de etablerte normene.
