Bygget på 50 års klinisk erfaring tar Fred Busch for seg et sentralt spørsmål som alle psykoanalytikere står overfor: Hva er essensielt i en psykoanalytisk kurativ prosess, og hvilke metoder kan bringe dette i mål? Boken utforsker det analytiske forholdet som en prosess der pasientene får friheten til å tenke det utænkelige (for å bygge representasjoner) og omforme gjentatte handlingsmønstre til muligheten for refleksjon. Dette innebærer en grundig undersøkelse av sentrale psykoanalytiske begreper som overføring, motstand og etikken i motoverføring som veiledning til en pasients underbevisste, i tillegg til nyere ideer, som tanken om analytikeren som en hukommelsesbevarer av pasienters tapte objekter. I bokens avsluttende del presenteres observasjoner om hvordan analytikere fungerer som en del av analytiske organisasjoner, samt de ulike rollene de påtar seg for å utvikle en "analytisk identitet". Dette arbeidet fortsetter flere tiår med betydelig teoretisk utvikling av kliniske konsepter.
