I denne boken analyserer Daniel Rubinstein den filosofiske arven knyttet til begreper som representasjon, tid, væren, lys, eksponering, bilde og sannhet. Han argumenterer for at fotografi er den visuelle manifestasjonen av den filosofiske forståelsen av hvordan mennesker møter vesener i nåtiden. Rubinstein mener at tradisjonelle oppfatninger av fotografi er preget av forestillinger om sannferdighet og representasjon, noe som begrenser vår forståelse av fotografiets materielle egenskaper. Boken foreslår at fotografiske bilder ikke bare bør leses med fokus på de objektene, hendelsene og situasjonene de viser, men også for de innsiktene de gir om strukturen i dagens bevissthet. Dette verket vil være av interesse for forskere innen fotografi, medievitenskap, filosofi, kunst og kunsthistorie.
