Denne boken utforsker opprinnelsen og utviklingen av ideen om menneskelig utryddelse, fra de gamle presokratiske tenkerne til moderne forskninger om 'eksistensielle risikoer'. Mange ledende intellektuelle mener at risikoen for menneskelig utryddelse i dette århundret er høyere enn noen gang i vår 300 000 år lange historie som art. Boken kaster lys over sentrale spørsmål som preger denne debatten, inkludert når mennesker begynte å bekymre seg for sin egen utryddelse og hvordan diskusjonen har utviklet seg over tid. Den etablerer et nytt teoretisk grunnlag for å tenke rundt etikken knyttet til vår utryddelse og argumenterer for at utryddelse i de fleste tilfeller vil være svært uheldig, selv om utfallet i enkelte tilfeller kan være positivt på lang sikt. Gjennom hele boken suppleres tekstene med grafer, tabeller og bilder som illustrerer hvordan menneskelige valg og holdninger til utryddelse har utviklet seg innenfor den vestlige historien. I sin grundige gjennomgang av menneskehetens fortid gir boken også et utgangspunkt for å forstå vår fremtid. Til tross for dybden i innholdet, er den skrevet på en tilgjengelig måte.
