Denne boken utforsker et sentralt tema innen Hume-studier ved å fokusere på David Humes innflytelsesrike forsøk i den tredje boken av hans 'A Treatise of Human Nature'. Her argumenterer han for at moralitet er et spørsmål om følelser snarere enn fornuft, med utgangspunkt i dens forbindelse til handling. Forfatteren Sophie Botros hevder at Humes argument inneholder en fundamental selvmotsigelse som har gått ubemerket hen i den moderne debatten. Boken presenterer en spennende blanding av historisk-forskning og moderne analyse, med mål om å avdekke denne motsetningen og dermed bidra til forskningen innen feltet. Botros begynner med å påpeke en motsetning vedrørende hvorvidt fornuft kan påvirke handling, eller om den er helt maktesløs, som oppstår i en mellomliggende premiss. Hun fortsetter med å dra ut konsekvensene for nyere metaetikk knyttet til unnlatelsen av å anerkjenne denne kontradiksjonen. Avslutningsvis fremhever hun argumentets styrke i lys av et naturvitenskapelig dogme og foreslår hvordan vi kan forstå dette bedre.
