I en tid hvor biometrisk teknologi får stadig større innflytelse, undersøker denne boken lovgivningsmessige identifikasjonsprosesser i Afrika 'fra bunnen av', med fokus på hva dette innebærer for forholdet mellom borgere og staten. Nærmere halvparten av befolkningen på det afrikanske kontinentet antas å mangle en lovlig identitet, og mange nasjoner ser biometrisk teknologi som en pålitelig løsning på dette problemet. Denne boken viser imidlertid at biometriske systemer, i stedet for å sikre identiteter og forhindre svindel eller politisk mistillit, kan bidra til å forsterke ekskludering og polarisere debatter om statsborgerskap og nasjonal tilhørighet. Boken fremhever den sosiale og politiske konteksten av lovlige identiteter samt motstandskraften til den dokumentariske staten. Gjennom empirisk forskning utført i 14 land dokumenterer boken prosessene, praksisene og betydningene knyttet til lovlig identifikasjon i Afrika fra 1950-tallet og frem til den biometriske boomen. Den går også utover den klassiske motsetningen mellom overvåkning og anerkjennelse.
