Denne boken gir en grundig innsikt i de tekniske aspektene ved improvisert danseframføring og omformulerer begrepet arbeid i dansen fra å være basert på enten komposisjonell logikk eller mystiske impulser, til å fokusere på de (in)korpusale dimensjonene ved praksis. Ved å mobilisere språk og begrepsrammer fra teorier om affekt, kroppslig kognisjon, somatikk og dans, belyser denne boken arbeidet til spesialiserte improvisatører som opererer på forskjellige posisjoner innen det komplekse feltet av improvisert dans. Den presenterer et alternativt narrativ om historien og den nåværende praksisen innen vestlig improvisert dans, med fokus på epistemologien av dets (in)korpusale kunnskaper, som er unnvikende, men avgjørende for utviklingen av ekspertise. Skriftet retter seg både mot et spesialisert og tverrfaglig publikum, og vil være av interesse for danseforskere, studenter og praktiserende kunstnere.
