I 'India after the 1857 Revolt' vever Christhu Doss sammen de varierte og komplekse trådene av anti-kolonial nasjonalisme til en sammenhengende fortelling. Boken gir en grundig analyse av den dypere og bredere historiske prosessen av avkolonialisering i India, særlig i lys av hendelsene etter opprøret i 1857. Doss utfordrer de kulturelle aspektene ved kolonialismen og undersøker de flerdimensjonale sidene ved avkolonisering, både under og etter opprøret. Han viser hvordan den dype folkelige misnøyen som fulgte etter opprøret skapte en særegen form for avkoloniseringsbevegelse—den redemptive nasjonalismen. Denne bevegelsen stilte spørsmål ved både den britiske kolonimakten og de kulturelle kravene fra de omstridte misjonerende byråene. Doss fremhever også hvordan søken etter avkolonisering av sinnet, som ble utløst av opprøret, ble ytterligere intensifisert gjennom indosentrisk nasjonal utdanning og den historiske Chicago-diskursen til Swami Vivekananda.
