Indian Perspectives on Consciousness, Language and Self

Boken 'Indian Perspectives on Consciousness, Language and Self' undersøker teorien om bevissthet slik den er utviklet innenfor skolen for anerkjennelse, en indisk filosofisk tradisjon som blomstret på 1000-tallet i Kashmir. Den argumenterer for at bevissthet har en språklig natur og plasserer doktrinene fra denne tradisjonen i en bredere indisk filosofisk kontekst. Videre etablerer boken forbindelser til den moderne analytiske debatten om bevissthet. Fokus ligger på to fremstående hindutenkere, Utpaladeva og Abhinavagupta, som tilhørte skolen for anerkjennelse, kjent som Pratyabhijñā på sanskrit. Forfatterne hevder at disse tenkerne fremmet ideer som har betydelige likhetstrekk med dagens 'høyere ordens teorier' om bevissthet. I tillegg utforsker boken relasjonen mellom tenkerne i skolen for anerkjennelse og tankene til grammatikeren og filosofen Bhart?hari fra 500-tallet. Boken fyller et gap mellom forskere som er engasjert i vestlige tradisjoner og sanskritspesialister som fokuserer på tekstmaterialer.