Boken "Inequality and Stagnation" tar for seg hvordan veksten av den finansielle industrien har bidratt til de nylige trendene mot ulikhet og stagnasjon. Den presenterer en monetær fortolkning av disse fenomenene, basert på en Klassisk–Keynesiansk teoretisk tilnærming inspirert av arbeidet til Keynes og Sraffa. Denne tilnærmingen undersøker de distributive konfliktlinjene mellom ulike økonomiske og sosiale grupper, og undersøker hvordan disse påvirker lovgivningen som former markedets organisering og myndighetenes politikk. Boken argumenterer for at graden av likviditet i eiendeler, som reflekterer individuelle oppfatninger om fremtidige priser, i vesentlig grad avhenger av hvordan markedene er organisert og hvilke politiske beslutninger som tas. Gjennom utviklingen av sitt arbeid ble Keynes overbevist om at det var nødvendig å revolusjonere de vitenskapelige grunnlagene for økonomisk disiplin for å kunne tolke hendelser og anbefale adekvate tiltak. I 1932 introduserte han derfor en monetær teori om produksjon. På lignende vis fremmet Sraffa sine ideer i "Production of".
