Å formalisere arbeidsplasser er et ønskelig politisk mål, men fremgangsmåten er av stor betydning, spesielt for kvinner i arbeidslivet. Formaliseringstiltak som ikke tar hensyn til kjønnsrelaterte realiteter og rådende sosioøkonomiske forhold kan vise seg å være mindre effektive, eller til og med motvirkende. Denne boken undersøker de forskjellige utviklingsretningene for formalisering og hvordan de påvirker kvinnelige arbeidere i fem utviklingsland i Asia og Afrika: India, Thailand, Sør-Afrika, Ghana og Marokko. Landene spenner fra lavinntekts- til mellominntektsland, som er variert integrert i globale finans- og varemarkeder, og har ulik arbeidsmarkedssituasjon og makroøkonomiske forhold. De casestudiene som presenteres, benytter makro- og spørredata samt grundige analyser av spesifikke sektorer for å gi interessante, og til tider overraskende, innsikter. Til tross for noen begrensede suksesser med å tilby sosiale beskyttelsesfordeler til enkelte uformelle arbeidere, har de fleste formaliseringstiltak ikke reelt forbedret arbeidsforholdene.
