Boken 'Instruments of Embodiment' av Eric Mullis dykker ned i skader av kostymer innen moderne dans gjennom et perspektiv fra mote-teori og filosofi om legemliggjøring. Den vever sammen filosofiske teorier med kunstnerisk praksis ved nøye å analysere anerkjente verk av samtidskoreografer, og inkluderer intervjuer med kostymedesignere samt en praksis-basert forskningsmetode. I boken blir det utforsket den historiske utviklingen av kostymer i moderne dans, Merce Cunninghams innovative samarbeid med Robert Rauschenberg, samt kostymer fra Ohad Naharins 'Virus' (2001) og en banebrytende Butoh-solo av Tatsumi Hijikata. Forholdet mellom danskostymer og høy mote, bærekraftig teknologi, samt kostymets rolle i gjenskapning av danseverk diskuteres også. Gjennom hele teksten utvikles en anarkistisk materialisme som fremmer en likestilt tilnærming til kunstnerisk samarbeid, og som hevder at eksperimentelle kostymedesign kan muliggjøre nye former for legemlig erfaring og oppfatninger av kroppen.
