Instruments of Embodiment tar for seg mote-teori og filosofien om legemliggjøring for å undersøke kostymering innen moderne dans. Boken vever sammen filosofisk teori og kunstnerisk praksis gjennom grundige analyser av anerkjente verk av samtidskoreografer, samt intervjuer med kostymedesignere og en tilnærming som kombinerer praksis med forskning. Temaene som diskuteres inkluderer den historiske utviklingen av kostymer innen moderne dans, Merce Cunninghams banebrytende samarbeid med Robert Rauschenberg, samt kostymene brukt i Ohad Naharins Virus (2001) og i en banebrytende Butoh-solo av Tatsumi Hijikata. Relasjonen mellom danse-kostymering og høy mote, bærbar databehandling, samt kostymets rolle i rekonstruksjon av dans blir også grundig diskutert. Underveis artikuleres en anarkistisk materialisme som inntar et egalitært syn på kunstnerisk samarbeid, og hevder at eksperimentelle kostymedesign kan fasilitere nye former for legemlig erfaring og alternative måter å se kroppen på.
