Denne boken har som hovedmål å utvikle forbindelser mellom akademiske diskusjoner om tysk utenrikspolitikk og bredere teoretiske debatter innen internasjonale relasjoner og andre relevante fagfelt. Til tross for den livlige debatten om en 'ny tysk utenrikspolitikk', argumenterer forfatteren for at denne diskusjonen i liten grad har engasjert seg med internasjonal politikk og utenrikspolitisk teori, særlig med henblikk på nyere utviklinger. Boken gir en omfattende gjennomgang av den nyeste litteraturen rundt tysk utenrikspolitikk og påpeker at de mest omtalte verkene fortsatt i stor grad er skrevet av 'Altmeisterne' (Maull, Szabo, Bulmer og Paterson), som har hatt en dominerende rolle innen fagfeltet i over to tiår. Selv om det er et generelt fall i den akademiske studien av tysk utenrikspolitikk, viser kapitlene i dette redigerte verket at det har oppstått et mangfold av nye, teoretisk sofistikerte, men ofte frakoblede akademiske arbeider på sidelinjen. Denne boken bidrar til dette fremvoksende arbeidet ved å tilby konseptuelle undersøkelser som..
