Boken 'Into the Darkest Places' av Marcus West undersøker opprinnelsen til grensekorrigerte sinnstilstander som følge av tidlig relasjonstraumer. Den viser hvordan det er både mulig og nødvendig å utforske 'de mørkeste stedene' for å bearbeide disse traumene. Til tross for at det å gjennoppleve slike traumer er uutholdelig for pasienten, som naturlig vil aktivere analytikeren for å unngå at disse opplevelsene skjer igjen, gir dette et bilde av de ekstreme pressene og rollene som kan oppstå i analysen. Dette kan føre til en fastlåsing eller brudd i det analytiske forholdet. Forfatteren utforsker hvordan man trygt kan navigere gjennom disse områdene, og understreker at selv om man i stor grad trekker på nyere utviklinger innen tilknytningsteori, relasjonell teori, traumeområdet og spedbarnsutvikling, må en analytisk holdning opprettholdes for å integrere disse erfaringene. Dette er avgjørende for at individet til slutt skal kunne føle seg akseptert og helt. Boken bygger videre på Freuds syn på repetisjon og gjenskaping, og utvikler Jungs begrep om det ubevisste.
