Boken 'Iran and the West' undersøker ikke-vestlige tilnærminger til utenrikspolitikk med fokus på Iran, og oppmuntrer til en bredere vurdering av ikke-vestlig forskning innen internasjonale relasjoner. Gjennom tidene har feltet for internasjonale relasjoner i stor grad vært preget av vestlig tenkning og erfaring, noe som har ført til at andre perspektiver har havnet i periferien av diskursen. Ettersom studiet nå rettes mot kontekster utenfor Vesten, presenterer dette en utfordring for å etablere et virkelig 'globalt' fagfelt. Begreper som 'nasjonale interesser', 'rasjonalitet' og 'pragmatikk' brukes ofte i analysen av Iran, uten å ta hensyn til hva disse begrepene egentlig betyr i konteksten av iransk politisk identitet. Målet med denne boken er å fremheve den samtidige betydningen av innfødte iranske og ikke-vestlige perspektiver for analysen av internasjonale relasjoner, samtidig som man returnerer kompleksitet og kritikk til iransk studier. For å oppnå dette, undersøker forfatteren fire av Irans politiske møter med Vesten, inkludert motstanden mot sanksjoner og forhandlingene rundt landets atomprogram.
