Boken «Iran’s Foreign Policy» gir en grundig analyse av de både nasjonale og internasjonale faktorer som har påvirket Irans utenrikspolitikk siden 1979. Den berører ikke bare perspektivene til den styrende eliten, men også stemmene fra sivilsamfunnet og opposisjonsgrupper. Boken undersøker hvordan Irans politikk samspiller med handlingene til både regionale og globale makter. Siden den iranske revolusjonen i 1979 har Irans utenrikspolitikk fremstått som både truende og gåtefull. Noen har beskrevet den som ideologisk, der regimet har forsøkt å eksportere sin islamistiske styreform til nabolandene og utfordre den internasjonale orden. Andre mener at landets utenrikspolitikk er primært pragmatisk, drevet av en bekymring for regimets overlevelse og maktutvidelse, på lik linje med andre aktører i det internasjonale systemet. Denne boken søker å gå dypere enn de fleste tradisjonelle analyser ved å avmystifisere Irans utenrikspolitikk og beskrive beslutningsprosessene med stor detaljrikdom. Iran er ikke en enmannsdiktatur; istedenfor rokker det ved at makten er fordelt blant flere aktører.
