John McGahern (1934–2006) mente at fiksjon kan fungere som et vindu mot verden. Disse vinduene former imidlertid vårt synsfelt, og endrer våre perspektiver. For kunstneren er perspektivet langt fra statisk – det må stadig utvikles videre. Denne boken gir en litterær analyse av John McGaherns kunstneriske og poetiske visjon – hans ‘måter å se på’, og undersøker hvordan og hvorfor denne visjonen utvikler seg, samt hvilke effekter slike utviklinger har på verkets former. Den belyser også hvordan disse formene endres over tid og som respons på ulike stimuli. Dette volumet viser at disse utviklingene speiler en tilsvarende sosial ekspansjon i løpet av andre halvdel av det tyvende århundre. Videre hevder den at McGaherns litterære rom knytter seg til hans forsøk på å realisere en mer inkluderende form som omgir det struktur- mindre samfunnet. Selv om antallet kritiske studier om McGahern har økt betydelig de siste årene, har forskningen fortsatt en tendens til å falle inn i de velkjente kategoriene av sosial realisme.
