I 'Kabbalah and Psychoanalysis' utforsker Michael Eigen det komplekse samspillet mellom kabbalistisk tenkning og psykoanalyse, inspirert av tankene til Wilfred Bion, som en gang sa: 'Jeg bruker Kabbalah som en ramme for psykoanalyse.' Begge disipliner er dypt opptatt av konsepter som katastrofe og tro, uendelighet og intensitet av erfaring, samt ødeleggelse og vekst av selvet som støtter dimensjonene som sensitivitet åpner for. Dernest tar boken opp de ontologiske konsekvensene av det Ukjente, og underbygger viktigheten av det emosjonelle livet. Dette verket er en psykospirituell reise som berører de gjensidige bidragene som kabbalah og psykoanalyse gir hverandre. Eigen benytter seg av perspektivene fra Bion, Winnicott, Akivah, Luria, Nachman og mange andre, og skaper en palett av ideer som åpner for nye muligheter for personlig vekst. I likhet med Bion, som kalte tro 'den psykoanalytiske holdningen', undersøker Eigen her de kreative, paradoksale og flerdimensjonale aspektene ved tro. Han beskriver sesjoner som smeltedigler der mangfoldige personlighetsstrømmer blandes på nye måter – i en prosess som kan sammenlignes med alkemisk transformasjon.
