Denne boken undersøker språkbevaring og utvikling i livene til andre-, tredje- og fjerdegenerasjons innvandrere, mens de navigerer gjennom migrasjon og diaspora. Den fremhever kvinners rolle som forvaltere og vaktholdere av familiespråk, som bidrar til å skape en følelse av hjem. Boken tar i bruk en tverrfaglig tilnærming, med elementer fra narrative studier, fortellerkunst, litteraturvitenskap og språkantropologi, samt intervjuer med flere generasjoner av innvandrerfamilier. Dette gir innsikt i hvordan disse familiene fremmer en følelse av hjem og opprettholder forbindelser til sine hjemland gjennom språket. Robinson gir stemme til et mangfold av familier for å undersøke de valgene kvinner i innvandrerfamilier tar når det gjelder bruk av familiespråk, dominerende samfunnsspråk eller en kombinasjon av begge. Boken beriker vår forståelse av hvordan innvandrere navigerer i de språklige landskapene av hjem og samfunn under migrasjon og diaspora.
