Religion utgjør en betydelig juridisk kraft, til tross for de premisser som er bygget opp av vestlig konstitusjonalisme, hvor det hevdes at religion må holdes adskilt fra staten i demokratiske samfunn. Utdanning er et område i menneskelivet som gir rikelig rom for uttrykk av religiøs identitet, og det former fremtidens borgere. Dette er også stedet hvor mange normative konflikter knyttet til religiøs identitet oppstår, særlig i flerkulturelle kontekster. Boken tar for seg samspillet mellom lov og religion i utdanningssystemet, med fokus på fleksibiliteten i religiøs lov og juridisk pluralisme. Den utforsker hvordan religion kan tilpasse seg og forsones med moderniteten, samtidig som den vurderer og reflekterer over pågående normative konflikter. Boken tar en konstitusjonell tilnærming til religion fra et komparativt perspektiv og kritisk vurderer statlige og internasjonale reguleringsforsøk for å fremme nye måter å leve sammen på.
