Boken "Leading Higher Education As and For Public Good" fremhever at høyere utdanning har et tosidig formål: for det offentlige gode og som en del av det offentlige gode. Gitt at begrepet om det offentlige gode i økende grad ikke kan tas for gitt, argumenterer forfatterne for at ledelse, undervisning og læring må knyttes direkte til jakten på dette målet. De skisserer hvordan dette kan oppnås, og presenterer spesifikke tilnærminger og holdninger som krever utvikling innen universitetsmiljøer. Verket hevder at ledelsen innen høyere utdanning skjer i et landskap av konkurrerende og til tider motstridende forpliktelser, noe som krever evnen til å forhandle frem legitime kompromisser. De empiriske kapitlene utvider denne diskusjonen ved å gi eksempler på akademiske utviklere som benytter bevisst kommunikasjon som en metode for å fremme ledelse og undervisningspraksis. Boken avdekker dermed potensialet for deliberativ ledelse til å fungere transformativt i oppbyggingen av bærekraftig ledelse innen høyere utdanning.
