Denne boken gir en omfattende nytolkning av J.L. Austins filosofi, og åpner for nye måter å tenke på etikk og andre samtidsproblemer i lys av Austins filosofiske arbeid. Austin er hovedsakelig kjent som en språkfilosof, hvis fokus har vært på de pragmatiske aspektene ved tale. Hans bidrag til filosofien, gjennom arbeidet med ordinær språkfilosofi og talehandlingsteori, har tradisjonelt blitt ansett som hans mest betydningsfulle bidrag. Denne boken utfordrer denne oppfatningen og viser at Austins mest kjente teoretiske begreper egentlig var heuristiske verktøy ment for å avkrefte skillelinjen mellom faktiske forhold og verdier. Videre demonstrerer den at Austins gjentatte henvisninger til det ordinære er drevet av et ønske om å vise at våre liv i språket er komplekse og mangfoldige. Resultatet er et forsøk på å tenke sammen med Austin om problemer som er sentrale for dagens filosofi, som for eksempel spørsmål relatert til språklig arv, sannhet, forholdet mellom arvet språk og moral, samt hvordan vi skal håndtere disse utfordringene.
