Boken "Lectures on Perception: An Ecological Perspective" tar for seg de generelle prinsippene for hvordan ulike livsformer, fra encellede organismer som difflugia til flercellede organismer som primater, oppfatter omgivelsene sine for å handle tilpasset. Den undersøker den grunnleggende evnen som knytter alle organismer til deres miljø, nemlig evnen til å oppfatte hva som skjer rundt dem, og hvordan de skal navigere samt handle eller avstå fra å handle i møte med disse omgivelsene. Bokens sentrale tese avviker fra den tradisjonelle forståelsen av persepsjon som en form for avdukning basert på medfødte hypoteser og innlært kunnskap. Den utfordrer også det historiske vitenskapelige fokuset på dyrs perseptive evner, særlig de som er tilskrevet mennesker. Mer spesifikt fremmer den en tese om at persepsjon er et spørsmål om lover og prinsipper på naturens økologiske skala, og gir like stor teoretisk oppmerksomhet til de perceptuelle prestasjonene av.
