Gottfried Wilhelm Leibniz, en bemerkelsesverdig polymat fra det sekstende århundre, har inspirert både filosofer og vitenskapsmenn gjennom tidene. I denne tankevekkende boken utforsker Pauline Phemister det økologiske potensialet i Leibniz' dynamiske, pluralistiske og panpsykistiske metafysiske system. Phemister argumenterer for at Leibniz' filosofi har fått en ny relevans i det 21. århundre, spesielt i forhold til miljøforandringer og kriser som truer både menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden. Ved å trekke på Leibniz' teori om sjellignende, sammenknyttede metafysiske enheter, kalt 'monader', forklarer Phemister hvordan individers sanne gode er uløselig knyttet til det kollektive beste. Videre finner hun i Leibniz' verk spirene til en teori om empati og strategier for å styrke menneskelige følelser av medfølelse overfor alle levende vesener. "Leibniz and the Environment" er en uunngåelig lesning for både historikere innen filosofi og miljøfilosofer, og vil også være av interesse for alle som søker en dypere forståelse av forholdet mellom menneskehet og natur.
