I denne boken analyserer Christopher Shaw hvordan liberalisme har formet vår forståelse av klimaendringer, samt hvordan liberalismen opprettholdes i møte med en krise hvor den selv ikke har svar. Språket og symbolikken vi benytter for å forstå klimaendringer har sin opprinnelse i de liberale institusjonene i Vesten etter andre verdenskrig. Denne språklige og symbolske tilnærmingen har ikke bare dempet de filosofiske og ideologiske utfordringene klimaendringene utgjør for legitimiteten til den frie markedsliberalismen, men har også stengt døren for muligheten til å forestille seg en alternativ fremtid for menneskeheten. Boken er struktureret rundt en tilpasning av konseptet ‘guardrail’, som vanligvis brukes i klimavitenskaplige narrativer for å kommunisere grensen mellom trygg og farlig klimaendring. Fem diskursive ‘guardrails’ identifiseres, som definerer grensen mellom akseptable og uakseptable ideer om hvordan man kan håndtere klimaendringene. Den teoretiske behandlingen av disse problemene suppleres med data fra intervjuer.
