Verden er hjem til over 6000 språk, men kun færre enn 200 stater er i stand til å imøtekomme denne språklige mangfoldigheten. Dette reiser et avgjørende normativt spørsmål om hvordan man politisk skal håndtere språklig variasjon. Hva innebærer en rettferdig språkpolitikk? Har språkminoritetene rett til språklig beskyttelse? Bør språklige rettigheter gis til innvandrere? Er den universelle fremveksten av engelsk som lingua franca noe vi bør feire eller beklage? Philippe Van Parijs, en av de mest innflytelsesrike tenkerne innen debatten om språklig rettferdighet, presenterer i sin dristige og kontroversielle teori et argument for at den økende bruken av engelsk er en positiv utvikling. Han hevder også at alle språkgrupper har rett til å kreve et territorium der kun deres språk får offentlig anerkjennelse. Denne samlingen av bidrag fra noen av de mest fremstående samtidsfilosofene innen politikk gir en kritisk gjennomgang av Van Parijs sin teori og gir et moderne overblikk over de gjeldende synspunktene i debatten.
