Lying, Truthtelling, and Storytelling in Children’s and Young Adult Literature

Selv om vi instruerer barna våre om ikke å lyve, er sannheten at løgn er en sentral del av barnets utvikling, både sosialt, kognitivt, følelsesmessig og moralsk. I noen tilfeller kan det å lyve være mer medfølende enn å fortelle sannheten, og til og med mer etisk. Gjennom spesifikke barnebøker vil unge lesere lære kunsten å navigere i etikk rundt løgn, og å vite når det er passende å fortelle sannheten og når det er ok å lyve. Like viktig er det at disse historiene kan hjelpe dem å unngå å bli utnyttet av de som lyver med hensikt. For å bli en kritisk leser må man ikke bare lære seg å lyve på en fornuftig måte, men også å gjennomskue andres løgner. Når mennesker først begynte å snakke, begynte vi også å lyve. På samme tid begynte vi å fortelle historier. Dette skaper et paradoks der, for å kunne fortelle sannferdige historier, må vi være dyktige løgnere. Romanene som her fremhever barn som kunstnere viser hvordan protagonisten omfavner dette paradokset, og aksepterer stigmaet av at en forfatter er en løgner som forteller sannheten.