Første gang utgitt på engelsk i 1935, er denne boken en kritisk vurdering av samtidsfilosofi i tiden etter første verdenskrig. Verket er skrevet av en rekke fremstående marxistiske tenkere, inkludert Nikolai Bukharin, som senere skulle bli en av de mest kjente ofrene for Stalins stående rettergang. Boken gir en marxistisk kritikk av samtidstenkningen, med fokus på filosofi, vitenskap og historie. Forfatterne deler en felles oppfatning av at den generelle tendensen i moderne tenkning er å forlate den historiske metoden og å benekte fremgang. Konklusjonen er at marxismen utgjorde det eneste historisk baserte og progressive synet på vitenskap, filosofi og historie perioden etter første verdenskrig og den kommunistiske revolusjonen i Russland.
