Begrepet 'medisinske humaniora' er blitt stadig mer anerkjent, selv om det finnes ulikheter i forståelsen av hva det egentlig innebærer. Denne boken tar for seg ideen om 'symptom' som en vei inn i å forstå strukturen av klinisk praksis. Symptomene vi observerer er alltid knyttet til virkelige individer, selv om opplevelsene deres er formidlet gjennom språk, kultur, forventninger og normene som gjelder i kliniske konsultasjoner. Dette perspektivet er avgjørende, da det understreker at helse, sykdom, velvære og lidelse først og fremst er aspekter ved menneskelig erfaring. Boken stiller viktige spørsmål og gir innsikt om betydningen av faktiske symptomer, samt konseptet 'symptom' som et springbrett til en tverrfaglig forståelse av sykdom som en kilde til menneskelige behov, og klinisk medisin som en menneskelig respons på dette.
