Forskning på vold mot kvinner har tradisjonelt fokusert på emner som seksuelt overgrep og vold fra intime partnere. Dette kan ha ført til at menns vold og intrusjoner i kvinners hverdagsliv har blitt oversett. Kvinners opplevelser av rutinemessige intrusjoner fra menn i offentlige rom – fra uønskede kommentarer, til blottings, forfølgelse og uønsket kroppskontakt – får sjelden tilstrekkelig oppmerksomhet i forskningen. I tillegg adresseres disse problemene ofte ikke i teoretiske eller politiske svar på vold mot kvinner. Mange av disse praksisene har en spesiell intensitet i ungdomsårene til kvinner, hvor de ofte blir avfeid som trivielle eller som relativt ufarlige ytringer av ytringsfrihet, noe som kan være for subjektivt til å kunne reguleres. Denne banebrytende boken, basert på original empirisk forskning, utfører en feministisk fenomenologisk analyse av hvordan kvinner opplever menns fremmede intrusjoner i offentlige rom. Den fremhever hvordan slike intrusjoner fra ukjente menn utgjør en grunnleggende faktor i kvinners forståelse av og respons til deres egen kroppslige tilstedeværelse.
