Boken 'Mendacity in Early Modern Literature and Culture' undersøker de historiske, kulturelle og epistemologiske aspektene ved løgn og bedrag i tidlig moderne England. Den tar for seg de politiske, religiøse, estetiske og filosofiske diskursene som har formet normene for løgn og sannhet fra det sekstende til det tidlige attenhundretallet. Bidragene i denne samlingen strekker seg over et bredt spekter av tidlig moderne engelsk litteratur, fra Shakespeare til Swift, og inkluderer reiseskildringer og poesi. Denne litteraturen brukes til å utforske i hvilken grad teaterstykker, dikt og fortellinger fra denne perioden fungerte som arenaer for forhandling, og til tider ideologisk krigføring mellom moralen for å fortelle sannheten og nødvendigheten av å fortelle løgner. Hvilke kulturelle normer for sannhet og løgn eksisterte, og hvordan ble de konstruert? Hvilke konsekvenser oppsto når noen ikke delte det antatte fellesskapet av sannhet? Og hvilke former for kommunikasjon var unntatt fra pragmatikken?