Denne redigerte antologien samler bidrag fra forskere med ulik spesialisering, og undersøker et bredt spekter av metodologier, ideologier og pedagogikker rettet mot studiet av kunst fra Afrika. Boken presenterer teoretiske refleksjoner og praktiske anvendelser som spenner fra primitivisme til metamoderne tilnærminger. Kapitlene bryter med de eksternt pålagte grensene for Afrika-relaterte verk, og går utover de tradisjonelle fragmentene av tradisjonell kunst, samt samtidskunst og diaspora. Bidragene er bemerkelsesverdig varierte i sine metodologier, ideologier og pedagogiske perspektiver, men alle fokuserer på ulike aspekter av afrikansk kunstnerisk kreativitet. De viser mulighetene for analytiske eksperimenter som kunsthistorien gir forskere innen disiplinen i dag. Hver tilnærming bringer med seg sin unike Ìwà (karakter), men sammen bidrar de til en dypere forståelse av afrikansk kunststudier som et selvstendig aspekt av kunsthistorisk forskning, som er en gren eller knop av den større familien innen kunsthistorie.
