I løpet av de siste tiårene har europeiske stater i stadig større grad begrenset uregelmessige migranters tilgang til velferdstjenester som et verktøy for migrasjonskontroll. Til tross for dette har uregelmessige migranter fortsatt tilgang til visse grunnleggende tjenester, selv om disse ofte er preget av usikkerhet, vilkårlighet og ustabilitet. Denne boken, basert på grundig etnografisk feltarbeid gjennomført i Norge, belyser de uklarhetene i statens respons på uregulert migrasjon, som skaper spenningsfelt mellom lov, politikk og praksis. Gjennom en omhyggelig vurdering av det komplekse samspillet mellom geopolitisk styring av territorier og biopolitisk håndtering av befolkninger, argumenterer boken for at uregelmessige migranter bør forstås som 'prekært inkludert' i velferdsstaten, i stedet for å bli betraktet som bare ekskludert. Begrepet om prekær inkludering setter fokus på de subtile, men betydningsfulle, realitetene disse migrantene står ovenfor i samfunnet.
