Denne boken tar sikte på å presentere en omfattende teori om militant demokrati og besvare spørsmål knyttet til hvordan en demokrati kan beskytte seg selv mot sin egen undergang og når det er berettiget å intervenere mot antidemokrater. Med historiske og aktuelle eksempler som bakteppe, undersøker boken et bredt spekter av teorier fra filosofer og jurister som Karl Loewenstein, Karl Popper og Carl Schmitt, samt moderne alternativer. Den sammenligner deres tolkninger av demokrati og militante demokrati, diskuterer hvor nyttige disse referansene er og introduserer to i stor grad glemte teoretikere i debatten om militant demokrati: George van den Bergh og Milan Markovitch. 'Militant Democracy' setter deretter ut for å utvikle en ny teori om demokratisk selvforsvar basert på demokratiske kapasiteter for selvkorreksjon. I denne prosessen adresserer den både klassiske og moderne kritikker av begrepet, samtidig som den legger spesiell vekt på dommerens posisjon og juridisk utforming.
