Boken "Militarism and the Indo-Europeanizing of Europe" tar for seg hvordan den indoeuropeiske påvirkningen i Europa i stor grad begynte rundt 1600 f.Kr., da militære styrker fra de eurasiske steppene og Sør-Kaukasus erobret områder rike på naturressurser. Dette inkluderte blant annet kobber- og sølvgruver i Hellas, samt verdifulle havner, og kobber- og gullgruver i Karpatiske basseng. Rundt 1500 f.Kr. hadde andre krigsmenn også overtatt ravkystene i Skandinavia og metallbehandlingsdistriktene i de sørlige Alpene. Drews argumenterer for at disse militære erobringene kan forklare opprinnelsen til de greske, keltiske, germanske og italic undergruppene av den indoeuropeiske språkfamilien. Ifølge forfatteren var krigføring på kampfelt og militarisme nyheter rundt 1600 f.Kr., som følge av den militære bruken av stridsvogner. Mens dagens oppfatning vanligvis er at militarisme og kampfeltkrigføring har røtter som går tilbake til formelle stater før 3000 f.Kr., argumenterer Drews for at den indoeuropeiske innflytelsen i Europa skjedde over tid, noe som gir et nytt perspektiv på forholdet mellom militarisme og kulturell utvikling.
