Boken 'Military Strategies of the New European Allies' gir en grundig analyse av hvordan og i hvilken grad tidligere kommunistiske stater har tilpasset sine forsvarsstrategier etter at de ble medlemmer av EU og NATO. I perioden mellom 1999 og 2013 gjennomgikk disse organisasjonene fire faser med utvidelse, hvor 11 nye tidligere kommunistiske stater fikk medlemskap. Disse statene har felles trekk og erfaringer knyttet til strategisk kultur og til felles opplevelser under den kalde krigen, noe som kan bidra til å forklare likheter i adferd og preferanser blant dem. Til tross for disse likhetene er imidlertid de strategiske tilpasningene i disse statene langt fra ensartede. For å belyse forskjellene introduserer boken tre intervenierende variabler: (1) forskjeller i relativ makt og posisjon i det internasjonale system, (2) nasjonale geografiske kjennetegn, og (3) historiske erfaringer knyttet til grunnleggende perioder i statbyggingsprosesser, samt kriger og væpnede konflikter.
