Boken "Monastic Iceland" gir en omfattende oversikt over middelaldersk monastisk liv i Island, fra begynnelsen til dens nedgang under reformasjonen. Ved å kombinere bevis fra materielle rester og skrevne dokumenter, kaster "Monastic Iceland" lys over hverdagslivet i både mannlige og kvinnelige klostre som var i drift på øya. Boken beskriver hvordan monastisismen ble integrert i det islandske samfunnet, kjent som de vikingenes land, og hvordan klostrene eksisterte i harmoni med de naturlige og sosiale omgivelsene på Island samtidig som de opprettholdt sine generelle mål og hensikter. Det fremheves at store sosiale systemer, som monastisismen, kan krysse sosiale og naturlige grenser uten å pålegge fundamentale endringer, bortsett fra de som utløses av den konstante sameksistensen mellom natur og kultur i det miljøet de eksisterer i. Gjennom solide bevis avkrefter boken myten om at islandske klostre, enten for menn eller kvinner, var isolerte og stille steder eller enkle celler som hovedsakelig fungerte som pensjonater.
