Museer står stadig overfor krav om å demonstrere ikke bare sin kulturelle betydning, men også sin utdanningsmessige og sosiale relevans. Dette gjør det stadig viktigere å forstå hvordan museumsgjester lærer. Læring kan imidlertid forstås og undersøkes på mange ulike måter. Å navigere i ulike læringsteorier og deres forhold til 'evidensbasert læring' kan være en utfordrende oppgave. "Museum Learning" søker å bringe klarhet i de mange læringsteoriene, samtidig som den legger vekt på sentrale læringsemner knyttet til museer. Læring anses ikke bare som en kognitiv egenskap, slik enkelte perspektiver tilskynder til, men også som en affektiv prosess som inkluderer interesser, holdninger og følelser. I tillegg betraktes læring som en sosial praksis som er forankret i kulturelle kontekster. Boken retter søkelyset mot utviklingen av teori og dens praktiske anvendelser i museumssammenhenger, inkludert akvarier, dyrehager, botaniske hager og historiske gjenopplevelsessider.
