Boken "Museum Practices and the Posthumanities" utforsker og kritiserer moderne museologier og kuratorpraksiser som har vært med på å bidra til de eksistensielle krisene vi står overfor i dag. Den presenterer dristige og radikale, mer-enn-menneskelige kuratoriske visjoner, metoder, rammeverk og politikker som fundamentalt omformer de epistemologiske grunnlagene for kuratorisk og museologisk tenkning og praksis, med et mål om å skape et bærekraftig livsgrunnlag for planeten vår. De nåværende museale og kuratoriske praksisene er preget av moderne humanisme, der kapitalvekst, sosial og teknologisk fremgang, overmot, utvinning, art-centrert logikk og kolonial dominans råder, ofte uten selvrefleksjon. Mens historie-, vitenskaps- og teknologi-museer har en langvarig forbindelse med ikke-menneskelige verdener i en økologisk sammenheng, er de rammeverkene og formene for menneskelig agens som institusjonene benytter seg av ofte blinde for denne realiteten. Boken avdekker hvordan disse praksisene er utilstrekkelige til å håndtere de utfordringene vi står overfor i dag.
